.png)
Som aleneforelder kan det være både frustrerende og utfordrende å se hvor mye tid barn bruker på gaming og andre skjermaktiviteter.
Mange foreldre har nok kjent på denne frustrasjonen, og kanskje du har vært der selv? For meg handlet det om å finne en løsning som ikke bare reduserte spilltiden, men som også ga verdifull lærdom underveis – både for meg som forelder og for andre som ledere.
Engasjement og tilstedeværelse er nøkkelen
Så, hvordan klarte jeg å få min sønn til å redusere tiden han brukte på gaming? Svaret var ganske enkelt: Jeg engasjerte meg i det han brydde seg om.
I stedet for å nekte ham å spille, bestemte jeg meg for å bli med. Vi begynte å spille FIFA sammen, og det ble raskt en morsom aktivitet som skapte nye bånd mellom oss. Jeg tok annenhver kamp, og vi satte oss mål – høye mål. Han drømte om å bygge opp laget sitt med de beste spillerne, og sammen planla vi hvordan vi kunne oppnå det.
Introduksjon av et "gaming-budsjett"
Men her er hvor strategien min tok en uventet vending. Jeg snudde hele greiene! Istedenfor å ha x antall timer han fikk lov til å spille. Fikk han x antall kamper han måtte spille før jeg kom hjem fra jobb! Budsjettet var selvfølgelig satt høyt som ambisjonene , siden målet vårt var å få de beste spillerne på laget hans. Måtte han bruke mange timer og ikke minst vinne kampene for å få premier.
Premien? Flere kamper så mye som 40 kamper i helgen kalt weekendleague. Der spilte han med andre som hadde gjott jobben iløpet av uka! Men også muligheten til å vinne de virkelig store premiene .
Tap av motivasjon gjennom overstyring
Det var her jeg merket en interessant dynamikk: Etter hvert som kamper og budsjettstyring ble en fast del av hverdagen, begynte min sønn å miste interessen. Det som tidligere hadde vært en morsom og engasjerende aktivitet, føltes nå som en plikt. Leken og gleden forsvant, og med det også motivasjonen til å spille.
Til slutt sluttet han helt å spille FIFA. Dette er nå 6 år siden! Spillet som en gang hadde gitt ham glede, var ikke lenger verdt innsatsen.
Hva kan bedriftsledere lære av dette?
Så hva har denne opplevelsen med lederskap å gjøre? Mer enn du kanskje skulle tro. Det jeg lærte som forelder om å styre min sønns spillvaner, er en lærdom mange bedriftsledere kan dra nytte av i sin egen ledelse.
I næringslivet kan en detaljstyrt tilnærming, kombinert med strenge budsjetter og overstyring, ha den samme effekten som det hadde på min sønn. På overflaten kan det virke som om det gir resultater, men i virkeligheten kan det raskt kvele motivasjonen og kreativiteten i teamet.
Motivasjon gjennom autonomi
For å skape et miljø der medarbeidere blomstrer, er det viktig å gi dem frihet til å styre egne oppgaver og ta eierskap over sitt arbeid. Det å tvinge gjennom for mye kontroll, enten det er gjennom detaljerte budsjetter eller kontinuerlig overvåkning, kan ha motsatt effekt av hva du ønsker. Teammedlemmer kan miste gnisten og lidenskapen for det de gjør, noe som igjen fører til lavere produktivitet og dårligere resultater.
En advarsel for 2025-budsjettering
Mitt råd til bedriftsledere, spesielt når dere planlegger budsjetter for 2025, er dette: Ikke fall for fristelsen til å detaljstyre for mye. Husk at folk motiveres av mer enn bare tall og målsettinger. Skap et arbeidsmiljø hvor autonomi, tillit og engasjement står i fokus.
Læringene jeg tok med meg som forelder kan også fungere som en påminnelse for hvordan vi leder team i bedriftslivet. Det handler om å finne balansen mellom struktur og frihet, og å skape et klima der kreativitet og motivasjon får blomstre.
Oppsummering: Lederskap gjennom motivasjon, ikke detaljstyring
Min sønns overgang fra å spille ganske mye til å miste all interesse for FIFA, var en kraftig påminnelse om hvordan overstyring og ett konkurranse-jag kan fjerne gleden fra en aktivitet. Det samme prinsippet gjelder i bedriftsledelse: For mye kontroll kan kvele motivasjonen.
Når du planlegger for fremtiden – enten det er i form av budsjett, mål eller arbeidsstrategier – husk at ekte motivasjon ikke kan tvinges. Den må bygges opp gjennom tillit, autonomi og et fokus på det som gir mening og glede i arbeidet.
Hvordan redusere barnets gaming-vaner ?
En effektiv metode for å redusere gaming-vaner er å engasjere seg i barnets spillinteresser. Ved å delta i spillingen og sette felles mål, kan man oppnå en bedre balanse mellom skjermtid og andre aktiviteter.
Hvordan kan for mye kontroll påvirke arbeidsmotivasjonen?
Hvordan kan foreldre redusere barnas spillvaner uten konflikter?
Hvordan kan strenge budsjetter påvirke motivasjonen på arbeidsplassen?
Hvorfor er det viktig å unngå detaljstyring når man planlegger budsjetter for 2025?
Hva er den beste måten å balansere struktur og frihet i ledelse på?
Comments